Levanger 2011

Historie

I Levanger har folket strevd, håpet og levd sine liv i flere årtusen, men byen og kommunen begynte å utvikle seg som tettsted og sentrum for om lag 1000 år siden.

Historisk er markeringen forankret skriftlig blant annet i Sagaen om Gunlaug Ormstunge. Den beretter om to svartsjuke (sjalu) skalder fra Island som gikk holmgang i grensetraktene mot Sverige. Gunnlaug Ormstunge og Ravn var begge forelsket i Helga ”den fagre”. De gikk så hardt løs på hverandre at holmgangen endte i død for dem begge.

Ravn døde på stedet, mens Gunnlaug, ifølge sagafortelleren, ble fraktet til Levanger og tatt i pleie av en prest der. Han var imidlertid så skadet at han døde. Man tidfester det til en gang mellom 1008 og 1012 – uten at det er dokumentert.

Hva vet vi noenlunde sikkert om stedet Levanger for ca. 1000 år siden? Ikke så mye, bare at landskap og bosetning må ha vært en god del annerledes enn i dag. Den viktigste forskjellen var at havet sto høyere, forskerne mener mellom 5 og 6 meter over dagens nivå. Det betyr at stedet hvor kirka står i dag bare lå 2 – 3 meter over flomålet, elveutløpet lå lenger inne, i bunnen av et lang smal bukt, Sundet var breiere og ei lav smal sandør strakte seg nordøstover mot den nåværende parken og videre mot kirkegården hvor den gikk over i et gruntvannsområde med ”vandrende” sandbanker. Mellom Levangerelva og Sundet/Eidsbotn strakk det seg lave selvdrenerende grus- og sandmoer. Langs strendene vokste orekratt og tinnved, inne på flatene fantes naturenger, einerkratt og furuskog.

Glimt av sentrale funn og historien de siste 1000 år

Rundt år 700 – folkevandringstid
Rester etter bygdeborgene Ratåsen i Markabyga, Halssteinen i Frol og Digerberget i Åsen ligger der og er forsvarsverk, men fortsatt noe uklart for hva …

Vi finner mektige gravhauger med våpen i mannsgravene- særlig i Åsen der Husby var kongsgård for konge i Strindfylket når han var på veitsle.

Refskeyna var utposten i Skeynafylket mot Åsen/ Strindfylket og Ut-Trøndelag. Det er derfor mange våpenføre menn i Midt-Skogn – Refskeyna og Rødskogna signaliserer ”område med mange høvdinger ”.

I Frol ligger det flere storhauger for kvinner enn for menn. Man tror at Frol, i særdeleshet Gjeite, var et handelsknutepunkt med mektige handelskvinner som drev utstrakt handel i inn- og utland. Gravfunnene forteller om dette. I kvinnegraver fra Halsan og Østborg er det funnet flere karneol- og agatperler som må være produsert i Kaukasus – i tillegg til glass og bergkrystallperler

Rundt år 1000
Overgang fra vikingetid til middelalder- Vekst-tid i landbruk og gårdsdannelser. Ut-trøndelag overtar mye handel etter at kongen bygger opp Skipakrok ved Nidelvas utløp.

  • 25 branngravfunn ( av i alt 285 gravminner ) i Levanger/Frol
  • 21 branngravfunn ( av i alt 242 gravminner) i Alstadhaug
  • En lang rekke funn i Åsen og på Ytterøy
  • Rike gravfunn der på langt nær alt er registrert og tatt vare på

Munkeby kloster
Erkebiskop Eystein som døde i 1188, har skrevet om en døvstum cisterciensermunk som kom til Stiklestad for å bli helbredet. Eystein skriver at munken ” bodde i nærheten av Stiklestad.” Beretningen, fra før 1188, må i så fall peke på klosteret i Munkeby. Klosteret på Tautra er grunnlagt 1207. Den mektige By-gården i Frol har tatt navnet Munkeby på grunn av klosteret. og forteller dermed at den nye gudstrua har slått rot her.

Markedsplassen Levanger
Frostatingsloven av 1170, har et avsnitt om: ” forbod mot å fara landimellom ”. Her omtales Gregoriusmarkedet på Frøsön. All den stund Mattismarkedet i Levanger, kjent som Marsimartnan i dag, alltid har vært orientert i tid ei uke før markedet i Østersund, er det nærliggende å tro at Frostatingsloven omhandler en slik trafikk Den isfrie havn ved Lif-elvas munning ga de to Levangergårdene Levanger og Levangermoen en helt spesiell posisjon. Vi vet at Magnus Lagabøter var på Levanger sommeren 1274 muligens for å drøfte spørsmålet. C-14 analysen forteller dessuten at det var aktivitet på sandøyra Levanger tidlig på 1000-tallet.

Markedet på Levanger utviklet seg til det 3. største markedet i Norge på 1700-tallet etter Grundsetmartnaden og Rørosmartnan

Almanakk for Norge/Almanakk for Noreg har en forhistorie som går tilbake til 1643. Det året utgav Tyge Nielssøn en norsk almanakk for året 1644. Dette var faktisk den første ‘boka’ som ble trykt i Norge. Marsimartnan er nevnt i almanakken, noe som viser viktigheten av denne martnan. Almanakken var ca. 7,5cm x 10cm, et hendig format.

Litteratur og andre kilder: